Avvikerike (2012)

Avvikerike

Gode Gamle Galskapen
Kan det var du som har gjort me meire enn sinnsyk?
Vill. Desperat- jakta på små gjerningsøyeblikk

Tankan blir førrvrengt, som om under vann
Kver en nerve-ende søng
Min planet har havna førr langt ute av bane
og ukontrollert harehjertlighet gjør me tell et lite dyr
som spring retningslaust omkring

Kan det vær me som har mista ett og anna grep?
Brutt ned te dela som delvis e førrståelig

E skull ha vært et dop som i åran dine rann.
Da vil du føl litt på Abstines. Avhengighet

Alt blir overstyrt. Over styr med alt
Realitetsdesorientert.
Men kem bryr se vel om sånne små detalja?
Omfavn Kaoset. Omfavn Tvangstankan. Omfavn Gode Galskapen
Plutselig e den vekke
…så;  stillheta

 

 

 

 

La det vær med det
Du si du ikke trur på nåka gud.
Alt som man ikke kan se: Overtru.
Ingen magi.
men det e rart når du påstår at du trur på kjærlighet

Du si vi e underlagt naturens lov:
Skjørt liv som heng i en tynn gyllen tråd.
Du e litt rar, men ganske fin når du si du ikke trur på noen ting

Men la ordan vær, og kjenn krafta som renn som Vile Hesta med Sommerfuglvinga

Du har en usynelig finger, som har rørt ved et punkt som e ikke visst fanns
la det vær med det…

 

 

 

 

Heimsøkt hus
så reis de en mur
og bygg et heimsøkt hus
slå høl i taket
så regnet kan renn inn.

Vent på de sjøl
Vent på en storm
…som nok vil kom

og minelegg tungt
og sett ut alt av felle
snik omkring
og se ka du kan fang

Venta vel på nå ?
…venting drar de ned

Nesten ikke meire stolhet å spis
Likevel e sulten stor
Grav opp stridsøkse
Grav grave mens du
bygg et Heimsøkt Hus

Så søng ut din Hevn
og rop din Aggresjon
Førrtreng all Frykt
og la den voks se sterk

Vent på en storm
…venting drar de ned

Nesten ikke meire stolhet å spis
Likevel e sulten stor
Grav opp stridsøkse
Grav grave, mens du
bygg et Heimsøkt Hus

Gjør det sterkt med bitter Paranoia
Mal det svart. Spark døra opp
La Demona, Spøkelsa, Skrømt  gjør det
tell et Heimsøkt Hus

 

 

 

 

Mjuke hjerteslag
Håpet kan ha mjuke, kvite vinga
som tar tankan annasteds
man må stå stå igjen; kald, til knes i seig tid som flyt førrbi

Lengselen kan ha alt førr lange arma
Sterke hender. Kvasse klør
Vil tellbake te favna trygg og varm
…mjuke hjerteslag

Varmen vil vel vær vårres venn om vi
vokta den førrsektig, og blås småe pust av liv
lar den stille brenn

Øyan dine kan stekk me i brann
og dra me te se som svarte høl
E det kun e sjøl som hør lyden av
harde hjerteslag

 

 

 

 

Tas
Gi meg ikke det e vil ha
men det e ikke visst va det e treng
det e må dø og lev før
…og litt te
Men har du ei umagisk kule
som står navnet mitt på?
nattsvart håp, lys, slangeolje
vinga…tyst applaus?

Får vel få det man får
Får vel ta det man ikke får

Det e vel samme overflate
men forskjellige hav
Gamle høyda, nye dybde
som utjevnes ska
Ulven som i si lenke slit
kan vel temmes… den med
Men vil endetida sett inn, om vi slapp den fri

Kræsja inn i de store drømman
trampa tungt på de små.
Prøva å tett svarte høl som har vokst seg førr stor
men det e ikke mine minna
som nu må manes fram
og Sommerdagsprofetian
får stilt gli førrbi

 

 

 

 

Gamle hunda
Ringa i opprørt hav
Stein på stein
Kasta bort og glemt
Slør bakom tusen slør
Ka det va du skull gjem de fra?

Visdomsordan e lært:
Et språk som gir ingen meining meir
Men har vel vært og vil førrbli:
Alltid meir

Kan vel bli ei ny tid førr gamle hunda?

…og drøm som stille hav
Kanskje du treng det som brenn i blod?
Skygge på skygge lagt
Ka det va du skull gjem de fra?
Vinterhåp/Sommersavn slit de i to
og sett sine spor
Leit, og du skal bruk alt av tid
…Alltid meir

Svømt gjennom mange hav
Kaoset man kan førrtap se i
Minnet som slipes glatt
Ka det va du sku gjem de fra?
Søv du i hundre år
kem skul vel da vekk de opp og si
at nu e alt som alt bør vær
Aldri meir

 

 

 

 

La de gamle drømman dø
De vil røsk opp de ville blomstern
Førrstumm de Skakke Englan
Flat ut alle ujevne kurva
…og gjør rødt te grått

men la de gamle drømman dø
Vi kan drøm nye
Vi kan vel drøm bedre

Skal ha vinga. Skal ha røtter
Vil seil, men e redd førr vind
Men utallige Søstre, Brødre
veit nå  de ikke veit

så la de gamle drømman dø
Vi kan drøm nye
Vi kan vel drøm bedre

Så ta verden, før verden tar de
Hold tonen sterk og rein
Den tvangstrøya du e født i
kan du nu fri de fra

og la de gamle drømman dø
Vi kan drøm nye
Vi kan vel drøm bedre?

 

 

 

 

Hospitalt
På et hospital. Vegga som av snø
Her har du ei seng. Slapp av, og ta og legg de ned
Stille, Varmt og Trygt. Møtt med gode smil
Men kem vil vel vær et sted der folk bruka å dø…

Så blei e trilla inn på et lite rom
Vakre kvinner kom me sprit, men førr å vask me rein
Angsten va total, den skull ingensteds
Men kem kan vel klag når man i handa trygt blir holdt

Mine Engla, de e her
Mine Engla passa på

Og så blei det tid førr å kniven møt
Blei førrelska i ho som me inn i søvn skull send
Verden blei diffus, og så va e der:
I den Store Søvnen …førr en time eller to

Våkna opp til slutt, som man ofte gjør
Han i nabosenga ropt nå ingen kun førrstå
Men lindring og trøst han fikk, til sist gikk han te ro
…og snart va det på tide førr me å førrlat hospitalet

Mine Engla passa på.
Mine Engla, de bli her

 

 

 

 

Tida e knapp
Gjør me lykkelig og normal
hold me som før første gang
som førr siste gang.
Ta min tvil. E e din hund
men min egen kjøter
og sånn vil det førrbli

men kom nu
kom kjære
tida e knapp

Velg smerten/nummheta?
E et blad førr de å blås
Selv burfugla kan flyg
Tida e kun nu, og rom…
å førrvill se i.
Så Brenn med me.

Lykke e en tråd av sølv
tynn og skinnanes
mens fred… en tynn nålespiss
Oversvøm me
Ditt hav e sinte sterke bølga
Vaska alt samme vekk

Så kom nu
kom kjære
tida e knapp

 

 

 

 

Kanskje samme vei?
E du litt førrtapt her, sånn som e?
…folksomt
Det nærma se tid førr å førrlat larmen

Kanskje vi skal samme vei?
Kanskje får e lov å følg de nesten heim?
Om du vil, så…?

Blikket ditt si: Feil sted rett tid.
…skal vi?
Lufta e sval, og handa di varm
…skal vi?

Natta gir ly mot mårradagen
Vi snik oss bort, og ser ka som skjer
E trur vi skal samme vei
Kanskje e får lov å følg de heim…

 

 

 

 

Voggis
Et svart og utydelig skip over himmelen glir
Slepp si tunge last ned på ditt tak
Klinkekule, kvit støy og champagne dala ned
Alle som e inne bør vær glad

Verden pusta saktar. Verden e i bomull svøpt
Pulsen din førrtell de at du lev
det finns ingen nye starta, ingen blanke ark
….ingen velbrukt sti gror vel igjen

De som frykta mørket. De som mot natta blir små
e vel like våken som de nu
Like ensom, like rastløs, like snurranes
slites ned av samme savn som du

..og det e natt, og den bli lang
men en ny dag kommer vel
Alt du vil e å søv
uten drømma
uten lyd
uten lys
uten bevegelse

Advertisements