ALFATALISMANISK
Nød og Løst
Her e det stille og tomt.
E slepp de nesten helt inn.
Av rein nostalgi? Av gammel nød og løst?
Ka meir har vi å si?
Det som voks på steingunn må vær rimelig sterkt
og styrke treng vi alle, førr å dra oss opp
Kanskje man har blitt førr blind. førr døv. førr stum. førr kald?
Trær voks inn i himmeln, om himmeln heng lavt nok
Når det bli vansklig og kaldt vil fuglan trekk annasteds
Trur man at man e så mye bedre skapt?
Søng svanen kun helt te slutt?
Frykta førrgjengelighet
E man kun liten og feig?
Tåran kan vel vann og gi liv til spede før
Ka e det man vil skal gro?
Gamle trær kan voks seg sammen
Røtter bind dem fast.
Kan bli høg og stødig
om jorda e god nok
glemsel
Se telbake. La tid ta de igjen
Dra sløret fra
Seige somra: Det blei en del av dem
kalde vintra og
Ting blei ikke som vi håpa på
og historian vårras hentes fram- de som e god
Klare bilda. Ei framtid som e nu.
Så ung sterk og dum
Men vi blei vel fremmede
og vi vokst vel opp te slutt
Men bli litt te i glemsel
Bli litt hos me. Vær hos me her i glemsel
Lura på kem sitt navn du mumla når
drømman bli før ond.
Kem si hand du hold
kem som gir de trøst når du har det tungt.
Men vi blei vel fremmede
så det angår ikke me
E blei vesst henganes igjen mens du gikk videre
Søster
Å Søster…
kom ned hit te me
E bit og skrik ikke meir
Vi kan vær miserabel i lag
Aldri førr seint.
Her e ingen dramatikk
og e skal ingensteds
Du veit; verden e uførrståelig
Ingenting e undergang. Ingenting e alt
Du veit; verden e et førrkrøpla sted.
Å Søster…
du har en krigers sjel
Angrep/Førrsvar: Valget e ditt
Ikke bry de om dem
de e kun små og menneskelig.
Her e ingen dramatikk
og e skal vel vokt de
Du veit; verden e uførrståelig
Ingenting e undergang. Ingenting e alt
Du veit; verden e et førrkrøpla sted.
Lang historie
Lang historie gjort kort:
uten å gjem se bak stotslåtte ord
helt uten rustning og sekkerhetsnett
bærre nån enkle ord
Lang historie gjort kort:
vinklinga ensidig. enkelt poeng
ingen omskrivninge. ingen utflukte
bærre nån enkle ord
Lang historie gjort kort:
usminka. rett fram og uornamentert
kaotisk spenningskurve. ingen moral
e trur e elska Ho
…og så blå
Ka slags vei gå?
Uklart mål å nå
når man midt under regnbuen står
Gryte fylt med gull kan man ikke få
når man midt under regnbuen står
E oransje, indigo, fiolett, gul, grønn, rød …og så blå
nok tell å hold de der, og gi deg fred?
Mange dråpa små, eller en sky
Vann, Lys, Luft – akkurat som du
Vil man annasteds, eller hold se fast
når man midt under regnbuen står
Vil oransje, indigo, fiolett, gul, grønn, rød …og så blå
farg litt av. Hold de der, og og gi de fred
Du kan andre se vakkergjort av lys
Der de midt under regnbuen står
Vi vil vel alle vær der korr fargan e
og midt under regnbuen stå
E oransje, indigo, fiolett, gul, grønn, rød
nok tel å trøst de når du finn ut
at ingen kan stå under rengbuen og sjøl se
…du må fortsatt leit etter fred
Udyrebart
Fargarna och Tankarna förflyter ut.
synd och skam.
Stillheten känns blytung, men ihålig
Jag har väl tröttnat på mig själv. Vad gör man då?
Letar guld. Jagar Svar/Sanning/Lycken/ Kärleken?
vad är stärkt? vad är kvar? brännvin galenskap och begär?
Inga fanor vajar stolt numera.
Ingen parad fyller gatorna med larm och skratt
När man tröttnar på seg själv, vad gör man då?
Letar Guld, jagar Svar/Lyckan/Kärleken?
Ingenting? Tittar på? Hopats tiden tar deg någon stans?
Letar guld? Jagar Svar/Lyckan/Sanning/Kärleken?
Holder fast det jag har kvar? Brännvin, Galenskap och Begär
Etter Stormen
All veit ka uvær e, og si: Etter stormen, Stillheta
Ka hjelp det når alt e sønderslått, og kun Vrakgods e igjen?
Ka skal man med vakker poesi og metafora om hardt vær
når det som betydd nå har blåst bort, og du går rundt i Ruinan?
Og du undra ka som traff deg hardt. Etter Stormen, Stillheta.
Enten/Eller- det e ka du får. Etter Stormen, Stillheta
Ingenting blir noen gang som før etter en storm. Kun Stillheta
Man bygg opp, vil gjør det sterkt og stort- og rusta se tell neste gang
Etter Stillheta så kommer nye Storma, nye Flodbølga og Regn
men om man har noen å hold fast i, klar man Uvær, klar man alt
Ingen veit ka Stormen kan før med seg, ingen veit ka den riv bort.
Man får sett i Stillheta, og tenk på ka tida byr de på
Etter Stormen, ka har man igjen? Etter stormen: Stillheta
Månen
Månen ser alt vi ser
Moderlig, Rund- og fordøm ingen. aldri
Vi har vært besøk. påført den noen små sår, og så for vi
Vi vil ha svar
mens Månen den heng der og gir se faen
Vi vil rett fram
mens Månen sirkla rundt oss som en gribb over et døanes dyr.
Krig og førfengelighet.
Månen den heva se over det meste
også oss her vi går. Bundet av gravitasjon og kompleksa
Månen e ganske fjern
Og har som alle ei mørk, hemmelig side
Det e Månen som gjør oss gal
…vi hadd vel drept den om vi fikk sjansen
Lenge sida sist
Lenge sida sist. Sånn et sjeldent syn
Rart at vi skull treffes her
Så du har det bra? Rett fram lykkelig?
Endelig går ting din vei?
Joda, kan ikke klag
Du veit: Livet går sakte bortover
Åja, der e en som du synes e bra
En du vil del livet med
En som ser de som du e
og gir de nesten sett alt
E litt vansklig når han drekk
Tross ørsmå svakheta og feil
så langt den beste du har møtt
Så du har en bag med ting e har glemt?
Kast den eller gi den bort
Bilda som en gang blei tatt
e sekkert hyggelig nok
men e treng ingen kopia
Nei… sangen vårres har e glemt
D-moll. Gikk sakte bortover
Han sett og venta, du må gå
Va godt å se de igjen
Så ring me en dag det passa sånn
… det kommer aldri tell å skje
Etterskjelv
Å vær me nær
Å vær på innsida mi
Et lite strå. En pisk som svinga. Et etterskjelv
Å vær me fjern.
Vik fra me. Snu de aldri
Små dønninga i blodet brenn. Et etterskjelv
Å la me vær i fallet
helt te marka tar me i mot
lulla me søvning med et etterskjelv
OMEGALOMANTRAS
Ægrad
Revna flagg heisa høgt
Sånn ei åpenbaring
Gløda mørkt
E skal vær kongen her:
Territorial. Totaliær
En manns glorie og pryd
e en annas skygge og mørk, råtten sky.
Byen e min
Elskera/Fienda/Venna/Fremmede/Dauinga stryk førrbi
Alle vil vær nån andre
vær et anna sted
Kor de skal?
Veit de det?
Der de går ned Avvikergata
Heime e der hjertet lyg
men e snilt og e tyst
Sola brenn sine høl
grønt gress/åpne rom/selvdestruksjon
Kjenn sånn trygg dunkelhet
når den tell slutt endelig går ned
E manns støv og grus e en annas Gull/Diamanta
Gjør me tell Martyr/Konge/Profet
…eller overse me
Heim e der hjertet lyg
Heim e der siren brøla
Støv/Grus/Gull/Glød
e et kongerike et fengsel
Byen e min
Perla & Svin
Alle dyr og monstra må temmes eller drepes
Ellers tar de sirkelen rundt og bit de stygt i halen
mens du sett og venta på den store Slavesjelefreden
Har en ting førr idioti
Har en ting før galskap
Opphengt på å leit opp retrett-umuligheta
der e sett og venta på den store Slavesjelefreden
Du kan få me om du vil
ta me om du tør
Et kvitt flagg heises
Du e perla. E e svin
Du skal et sted. E blir igjen her
mens e overgir me
Man velg våpen. Man velg slag
og lar tingan anta Gammeltestamentlige og ville proposjona
Mens e sett der i et hav av høgst imaginære katastrofa & flamma
Og mens vin bli gjort tell vann
som man vil så gjerne gå på
så kan du få me om du vil/ta me om du tør
E overgir me…aldri
Brenn
En liten gnist. Ei lita glo. Et pust av vind. Ilden spres fort
La flamman ta tak
Renselse
Flamman tar tak med vilt begjær. Ustoppelig. Ilden spis alt.
Likbålet står klart
Gamle synde skal brenn
Så renselse. Brenn. Tell alt borte e
Ustoppelig. Umenneskelig. Ingen forskjell på kem ilden brenn
La alt som har vært brenn. Så renselse
Brenn tell alt borte e.
Vil håp brenn? Vil tru? vil kjærlighet?
Ild førrdriv mørket som vil inn
Når røyken driv vekk vil lufta vær rein
Men først må alt brenn. Så renselse
Brenn tell alt borte e.
men ingen sirene
Tar man små steg blir veien lenger. Tønger
Tida e kun nu: 100 sekunda så e alt glemt
Naken. Demaskert. På barmark. Blotta inn te beinet
Sjelen min kan du få gratis. Ubrukt. Hul. Dø. Vissen
Dra me ned te ro. Reint. Ukomplisert
Kver dag e en dommens dag
Om du sår en vind: Så vær klar førr å høst en Storm
Ærlighet som vara lenge
Evighet- men uten evig liv og uten framdrift
Seilan stor og sterk settes
og inn i horisonten.
Dauvekt. Overbord med alt som sakka
Men ingen Sirene søng. Havet stille. Ei dødsmaske
Bedre med et brennanes vrak i drift enn spøkelsesskip
og Gamle sagn. Gammel Tid stjelt av en vrakgodseier som har mønstra av
men aldri kommet seg i land.
Dra med ned. Korr det enn må vær.
…men gjør det reint og ukomplisert
La oss...
La oss fløtt telbake te start
La oss lat som, og glem
La oss gjør fallet mjukt
Kanskje det….ikke det?
La oss start en stor brann
La oss finn oss en gud
La reisen bli lang
Kanskje det….ikke det?
La oss finn opp verden helt på nytt
La magien gjennoppstå
La fresk luft og kjærtegn oss
La oss dans. Eller…nei
La me vær…
La me brenn
La me uverkelig vær
La skrømt kun vær skrømt
Kanskje det….ikke det?
La stjernen vær det de e
tell den dagaen da de ramla ned
La oss gjenta det ukjente
La oss finn et nytt dop
La oss se om nå meiningsfylt vil skje
La oss endelig finn sjelefred
Da tar dansinga slutt
Barmark
Det man ikke skjønna skyv man bort
(Leka livet. Leka kjærlighet)
Det som ikke regnet vaska vekk
og tid tæra
tåra løys opp
får man vel ta med se dit man skal
Leita man førr godt ka finn man da
Stoppa man opp gror man død og fast
Ut på reise. vandring. frihet. flukt
Treng du nåkka du kan lev før
Treng du nåkka du kan dø før
Vi får alle gå
Vi må alle gå
vårres små steg
på Udyrbarmark.
Treng du nåkka du kan støtt de på
Treng du nåkka du må fri de fra
Treng du nåkka
eller e du trengt
Inn dit der du ikke vil vær?
Vi må alle gå
vårres små steg
på Udyrbarmark
Æs siste sang
Et Feil, Førvirra testament
Skreven i blod. Hamra i stein:
La Kråken, Rotten og Ulvan få det de vil ha
Så: Gi meg ro
Så søng, og drekk tell dåkk ikke huska nå
Da har min vilje skjedd. Og alt e fint
Dåkk bør grav me ganske djupt ned når e går
I glass og ramme kan hjerte mitt heng
så man kan se at det e brukt
Gi min historie. Husk mitt navn
førr å skrem ungan med
ingen engla/kors/prest/evighet/
håp/tru/kjærlighet
Veien hadd vel svinga
men va ganske brei
Og det man angra blir vel glemt….
TA ALT
E kom vel krypanesen inn.
Litt Gift & Solskinn å berik livet med.
Va ingen skygge av tvil
men kun et massivt mørke av sikkerhet
Ta Alt om du vil
Og vil du ikke ha det: Fullt førrståelig
Ordan- som vannet i en stein
som selvsentrert og skittent skarpretteri
En stein tell byrden. Hus av glass
Nerva som tøylan på en alt førr vill hest
Ta Alt om du vil
Og vil du ikke ha det: Fullt førrståelig
Et skjørt, halvhjerta offer- om du vil
men vil du ikke ha det?
Det fins vel de som vil
Førr du kan bærre
Ta Alt om du vil
Og vil du ikke ha det: Fullt førreståelig
Et skjørt, halvhjerta offer- om du vil
og vil du ikke ha det?
Det fins vel de som vil
Nihildringe
Lodda avgrunnsdyben
men Ingenting
Høge fjell og vidde vid. Ingenting
Over hav mot horisont. Ingenting
Smale stia. Veia brei. Ingenting
Det du har kjært fins ikke
Alt du har: Ingenting
Gått mot sola tell den brann. Ingenting
Trossa storma. Trødd ned gress. Ingenting
Gjennom tåke, klarvær. Ingenting
Nytt gjort gammelt. Godt gjort Ondt. Ingenting
Det du har kjært fins ikke.
Alt du har: Ingenting.
Tross alt.
Villveisfareri
Uten mål men med meining
Ka driv de ut og opp?
…Villveisfareri
Ferden kan bli lang
og sløra god monotoMe bli en følgesvenn
Ære være de som har gått først og laga vei
E ei tid førr alt
…og førr ingenting og flukt
Frihet e sånn en kraftig rus
man ofte tar førr gitt
Merka den når den ikke e der meir
…Villveisfareri
Et evig ættestup
…eller på varme vinda flyt…
Finn din flokk og hyl mot den månen du vil nå
…så telbakelegg Desillusjon og Umagi
men håp og tru har sånn en ond gravitasjon
Bon voyage mon frère…
Æ 